Før selve dåpen tok Arne Jon Barlinn meg med til sognebåtens ”helligste sted”, til verkstedet til den avdøde mesterbyggeren Svein Henjesand (1923 – 2000) i den vakre bygda Eide. Gjennom vinduet kunne vi se at alt stod som om han bare var ute et øyeblikk. Leder av Indre Sogn Kystlag, seremonimester Marny Tønnesen, hadde godsnakket med værgudene slik at Bakka med sin hvitmalte kirke og Nærøyfjordens fjell i verdensklasse kunne gi de drøyt 300 besøkende en kraftig dose av ”skjønnhets-sjokk”.

Vårt arrangement var lagt rett etter motbakkeløpet ”Rimstigen opp” der speaker Dag Lindebjerg, før overrekking av mikrofonen gav en engasjert hyllest og kom med framtidsrettede ideer til forvaltning av sognebåten. Under seremonien stod nybåten oppsatt med Nærøyfjorden som vakker kulisse
Aurland kommunes ordfører, Olav Ellingsen, hadde skrevet et rørende dikt på rim til båten.

Båtbygger Peter Helland Hansen kunne ikke komme, men hadde en utmerket stedfortreder i sin lærling Jacob Wirdenas. Han fortalte at båten var bygget av hugde ”halser”. Dette er passe krumbøyde emner av furu som man har funnet i fjellet og så blitt hugget til av båtbyggeren. Båten har nært slektskap med vikingetidens båter, der de små endringer gradvis har kommet som følge av det behovet til bruk man hadde rundt Sognefjorden.

Mitt bidrag var noen ord om robåten i praktisk bruk.Roing må inn som del av friluftslivet i skolen ogbarnehagen! Båten har overlevd til nå fordi folk har sett nytten av den og er blitt glad i den. Det moderne mennesket er intet unntak: Det er gjennom bruk og gode opplevelser vi lærer å bli glade i tradisjonsbåten. Det vi har kjært, vil vi forsvare! Det finnes ikke bedre treningsredskap enn robåten, både i friluftsliv, helsesport og aktiv idrett. Lite bruk til nå, skyldes mangel på markedsføring av en av våre aller vakreste tradisjonsbåter.

Fylkesmann i Sogn og Fjordane, Anne Karin Hamre,hadde et engasjert innlegg om robåten som viktig del av verdensarven og som en unik ekte vare. Hun snakket om vårt felles ansvar for naturarvens forvaltning i tiden som kommer. Sammen med fadder Solrun Hjelleflat, konsernsjef i Aurland Ressursutvikling, gikkfylkesmannen for å døpe båten. Med vann fra øsekaret ble den nye båten døpt ”Dyrdølen”.

Båten ble satt på sjøen, og sammen med Torbjørn Vefring fra Indre Sogn Kystlag kunne vi starte roturen mot ødegården Dyrdal, drøyt 7 km ute i fjorden. Her ventet utleieren Arild Dyrdal. Båten er god å ro, mendenne korrekte sognebåten byr på noen utfordringer som sportsbåt. Det ene er at årene skal være av furu,som har stor egenvekt i forhold til gran. Da er det vanskelig å lage de lette med god balanse. Den andre utfordringen er sognebåtens inndeling i rom, der avstanden mellom roerne er ganske kort.

Å dra på tur i robåt på Nærøyfjorden kan absolutt anbefales!
Takk for turen!